Ber om bombrikke-svar fra statsråden

– Vi driver ikke med utleie av brikker, og synes heller ingenting om et slikt konsept. I løpet av brikkens levetid blir prisen for brikken i realiteten mangedoblet for kunden. Vi vil ha klarhet i hvilke regler som gjelder, sier administrerende direktør i SkyttelPASS, Vidar Raa.

Brikke til 200 kroner

SkyttelPASS har siden starten for snart fem år siden tatt 200 kroner for bombrikken, en sum som skal dekke innkjøp, håndtering og utsendelse av brikken.

Det er nettopp denne praksisen samferdselsministeren i en pressemelding 7. november slår fast som en regel for alle utstedere fra og med 1. mars 2026.

Bare tre dager tidligere gikk AutoSync ut med at brikke-leien hos dem økes fra 5 til 10 kroner fra 1. januar. I tillegg til å inkludere brikkeleie, settes nå også ulike tjenester bak en betalingsmur.

– Vi har ingen planer om å innføre brikkeleie, og prisen på 200 kroner skulle med indeksregulering fra 2020 faktisk kostet rundt 240 kroner i dag, sier Raa.

– Etterhvert må vi legge på noen kroner for ikke å tape penger, men det blir ikke med det første, forsikrer Raa, som forventer at svaret fra samferdselsministeren kommer i løpet av kort tid.

Mange har to brikker

Mange husholdninger har to biler, og dermed to brikker.

Brikken har en estimert levetid på minst syv år, og da har to brikker plutselig kostet kunden 1680 kroner, påpeker Raa.

– Vi synes heller ikke det er riktig å sette det vi anser som viktige eller nødvendige tjenester bak en slik mur.

Passivt samtykke

Et annet moment som opprører mange forbrukere er at AutoSync i sin epost-varsling til kundene skrev følgende i emnefeltet: Du trenger ikke gjøre noe.

– Det er i praksis blitt innført to ulike regimer i bransjen, sier Raa.

– Om jeg mottar en e-post med et slikt budskap har jeg tillit til at min egen leverandør vil mitt beste. I dette tilfellet vil tilliten koste kunden dyrt, forklarer han.

Forbrukertilsynet har satt i gang undersøkelser mot AutoSync, og Raa regner med at brikkeleien vil bli undersøkt helt tilbake til innføringen som fant sted i 2023.

– Også den gang var det et såkalt passivt samtykke, sier Raa.