Hva er bompenger, og hva går de til?

Bompenger er et kjent begrep for de fleste, men det kan til tider være uklart hva det innebærer og hva de faktisk går til. Hva betaler du for, og hva får egentlig samfunnet tilbake av den omdiskuterte avgiften?

Hva er bompenger?

Bompenger er avgiften du som bilist betaler når du ferdes på en vei som trenger finansiering utover offentlige midler. 

Bompengene kan kreves inn i forkant av- eller under utbyggingen av et prosjekt, men i de fleste tilfeller innkreves de når prosjektet er ferdigstilt og du benytter den nye veien.

Hva går bompenger til?

Bompenger går først og fremst til å finansiere utbygging av veien du kjører på, enten det er en god gammeldags vei, en bro eller en tunnel. 

I nyere tid ser vi også flere tilfeller hvor bompenger er med på å finansiere helhetlige trafikkløsninger. Disse innebærer i hovedsak veier for kjøretøy, men også utbygging av kollektivtransport samt gang- og sykkelveier. Denne typen prosjekt kaller vi ofte for bypakker. Noen dagsaktuelle eksempler på bypakker er Bypakke Ålesund, Bypakke Tenk Tromsø og Bypakke Nedre Glomma.

Effekten av bompenger i samfunnet

Bompenger er et omdiskutert tema, og det er ikke til å stikke under en stol at ikke alle er like begeistret. 

Idéen om bompenger og bomringer har sitt utgangspunkt i at flest mulig skal betale minst mulig for en felles gode. Denne tanken kom først fra Arild Eggen, også omtalt som “bomringens far”. 

Les mer om hvem som bestemmer bompenger og Norges første bomstasjon her.

Raskere utbygging av veier, broer og tunneler

Den helt åpenbare goden vi får av bompenger er selvsagt nye veier, broer og tunneler . Det er mulig at vi hadde fått  mange av disse uten bompenger også, men på et mye senere tidspunkt. 

Bompenger er med andre ord et verktøy som blir brukt for å få fortgang i utbygginger som vi ellers ville måttet utsette i flere år fremover.

Utbygging av ulike veier, broer, tunneler og bypakker kan ha svært forskjellige prislapper. Hvor mye av regningen staten vil finansiere, og hvor mye bilistene må finansiere ved å betale bompenger, kan variere betraktelig fra prosjekt til prosjekt. I denne artikkelen fra 2019 ser du eksempler på hvor stor andel staten og bilistene tar i et utvalg prosjekter rundt om kring i landet. 

Utvidelse av kollektivtilbud, gang- og sykkelveier

Mange av de nyere bypakkene bidrar også til bedre kollektivtilbud samt gang- og sykkelveier som skal redusere belastningen av kjøretøy på landets mange veier. 

Her ligger det ofte et nullvekstmål til grunn, som betyr at bedre kollektivtilbud, gang- og sykkelveier skal dekke den kommende veksten i persontransport i det aktuelle området. 

Målet er altså ikke å få flere biler på veien, men å gi bedre rom og flyt for de som ønsker eller er nødt til å benytte kjøretøy som fremkomstmiddel. 

Miljø i fokus

Selv om nye og bedre reiseruter kan spare deg penger over tid, gir gjerne bompenger økte kostnader på kort sikt. De økte kostnadene skal gagne miljøet på to måter. 

Den ene måten er at de som ikke virkelig behøver å kjøre bil skal bli motivert til å heller  benytte kollektivtransport, sykle eller ta beina fatt. 

For dem som fortsetter å kjøre, er prisen lavere for elbiler enn for bensin- og dieselbiler. Prisen varierer også basert på størrelsen på kjøretøyet. 

Slik skal de som har mulighet til å ta mer miljøvennlige valg, motiveres til å gjøre nettopp det.  

Bedre flyt i trafikken

Køprising, også kjent som rushtidavgift, er et annet konsept som skal bidra til at trafikktoppene flater seg noe ut. 

Målet med rushtidavgift er å få en jevnere trafikkflyt og mindre køer ved at flere legger kjøreturen utenom rushtiden.