Med nytt navn og en helt spesiell historie, har Skyttel sin rolle i utviklingen av samferdsel på norske veier, broer, tunneler og ferjer vært enorm – og i flere tilfeller først i verden. Bli med oss på en reise som strekker seg fra Puddefjordsbroen på det reformglade 50-tallet, til SkyttelPASS-brikken i hele Norge i dag!
Foto: Bro- og Tunnelselskapet / Skyttel
Hold gjerne litt på hatten nå, for med så mye historie blir vi nødt til å suse fort over fjord og gjennom fjell når vi her skal fortelle om vårt selskaps historie gjennom syv tiår!
På en desemberdag i 1953 ble selskapet som nå heter Skyttel stiftet i Bergen under sitt opprinnelige navn, Bro- og Tunnelselskapet. Selskapet ble raskt en ledende initiativtager, utbygger og drifter av samferdselsanlegg, og har med selvutviklet teknologi forenklet både bompasseringer og ferjereiser i Norge.
Selskapets to første bompengeprosjekter var å planlegge, bygge og drifte Puddefjordbroen mellom Bergen Sentrum og Laksevåg, og Eidsvågstunnelen fra Sandviken til Åsane – en tunnel som var i forkant av sin tid med tekniske detaljer som var helt nye her i landet. Begge stod ferdige til bruk i desember 1956, og kunne med dette endelig løse opp i trafikk-korkene som Norges nest største by lenge hadde strevd med.
Dette ble også starten på et selskap som fortsatt har fremtidsvisjon og innovasjon dypt i sin kjerne.
BOMMEN PÅ PUDDEFJORDSBROEN: Den gang med reklame fra South State sigaretter på toppen. Broen var Bro- og Tunnelselskapets første, og ble sammen med den nye Eidsvågsstunnelen starten på en helt nødvendig utvidelse og effektivisering av landets nest største by. Foto: Bro- og Tunnelselskapet
«Jeg har en plan»
Bro- og Tunnelselskapet ble grunnlagt av forretningsmannen og industrieieren Fritz C. Rieber, som ble født i Bergen i 1903. For mange er han nok mest kjent for å ha gjort familiebedriften Rieber & Søn til en av byens største, og for å ha vært blant initiativtakerne til Det norske arboret på Milde og til Grieghallen der en mengde av verdens største musikere og underholdere har opptrådt siden.
Men som visjonær var også Rieber en stor forkjemper for å bedre trafikkforholdene i Bergen. Etter bybrannen i 1916 og de magre årene mellom to verdenskriger, var Bergen overbefolket og trangbodd, og tross relativt få biler i byen stod trafikken flere steder omtrent stille.
Noe måtte gjøres for at både folk og varer skulle få spredd seg – og Fritz C. Rieber hadde en plan.
Når stat og kommune ikke ville eller kunne ta regningen for å bygge det byen trengte, så Rieber at bompenger ville løse Bergens trafikkproblemer. Ikke bare ville nye broer og tunneler bety smidigere trafikk, kortere distanser og mindre forbruk av dyrt og forurensende drivstoff, men også bidra til sårt tiltrengt storbyutvikling der folk endelig kunne flytte lenger bort fra arbeidsplassene og handlestedene i sentrum.
Med Eidsvågsstunnelen vokste Åsane fra strileland til en sentral bydel med egen motorvei og et mangfold av handleområder, kollektivtrafikk og boliger. Løvstakktunnelen som stod ferdig i 1968 mellom Puddefjordsbroen og Fyllingsdalen, var også bygget av Bro- og Tunnelselskapet, og åpnet for en ny bydel på størrelse med Haugesund.
I et land med utfordrende landskap, var Fritz C. Rieber den som fikk bompenge-snøballen som skulle realisere raskere utbygging av norsk infrastruktur til å rulle. Og å ane hva som må gjøres rundt neste sving, ligger fortsatt i selskapets DNA.
MANNEN MED PLANEN: Fritz C. Rieber, her avbildet i boken Jeg har en plan… Bro og Tunnelselskapet AS 50 år 1953 – 2003, Fritz C. Rieber 100 år 1903 – 2003, av Kjartan Rødland (2003).
Fra bro- og tunnelutbygger til IKT-leverandør
Med tiden utviklet Bro- og Tunnelselskapet seg til å fokusere på de teknologiske løsningene som ville automatisere betalingen av bompenger og ferjereiser i Norge.
I 1999 utviklet selskapet første generasjon sentralsystem for automatisk bompengeinnkreving. Rundt årtusenskiftet begynte selskapet å vinne anbudskonkurranser for drift og sentralsystemleveranse til forskjellige bompengeprosjekter, og har siden da levert det ene, eller begge deler, til blant annet:
- Askøybrua
- E134 Åkrafjorden
- Bjorøytunnelen
- Trekantsambandet (Stordabrua-Bømlabrua-den undersjøiske tunnelen fra Føyno til Sveio)
- Arnanipatunnelen
- Bompengeringen i Bergen (verdens første bompengering)
- Riksveg 4 Oppland
- R 35 Hadelandsvegen mellom Gardermoen og Hadelandsregionen og
- Namdalsprosjektet i Nord-Trøndelag.
- Folgefonntunnelen
- Osterøybrua
- Bompengering Nord-Jæren (Stavanger)
- Haugalandspakken
- Miljøpakke Trondheim
- Veipakke Salten
- E18 Østfold
- Svinesundsforbindelsen
- Finnfast og
- Atlanterhavstunnelen
- Bompengeringen i Tønsberg (fra 2004 – helautomatisk)
- Bompengeringen i Bergen (fra 2004 – helautomatisk)
I tillegg har selskapet bidratt til ulike prosjekter for Statens vegvesen, Svenske vegverket og Ruter.
Under nytt navn, BT Signaal, utviklet også selskapet parkeringsløsningen Sesam Sesam som senere ble skilt ut, men det nye navnet skal vi komme tilbake til straks.
Bro- og Tunnelselskapet ble i 2004 også den første til å levere egenutviklet, helautomatisert bompengeinnkreving til verdens første automatiske bomringer i prosjektene Tønsberg-pakken og Bergensprogrammet. I 2010 var også selskapet først til å levere egenutviklet sentralsystem og driftstjenester for AutoPASS ferjebetaling.
Bompengebodene og ferjebillettørenes tid var nå så godt som forbi, til fordel for bombrikken.
Snart skulle derimot Bro- og Tunnelselskapet gjennomgå en forvandling de selv aldri kunne ha forutsett…
UTVIKLING: Et utvalg milepæler i Skyttel sin 70 år lange historie. Foto: Bro- og Tunnelselskapet
Veien frem til Skyttel
Til denne delen anbefaler vi å holde tungen beint i munnen, fordi nå skal vi forklare hvem, hva, hvorfor og når Skyttel ble til Skyttel. Er dere klare?
Grunnet internasjonal satsing endret nemlig Bro- og Tunnelselskapet i 2013 navn til BT Signaal AS. I 2017 ble driftsselskapet BT Signaal kjøpt av Sørvest Bomvegselskap AS, som ble stiftet i 2016 etter vedtak av fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder, som er dagens Vestland, Rogaland og Agder fylkeskommuner.
Etter oppkjøpet ble BT Signaal AS fusjonert med Sørvest Bomvegselskap AS. Partene i fusjonen gikk derimot raskt hver til sitt, og den kommersielle virksomheten ble fisjonert ut igjen til BT Signaal.
Tidligere administrerende direktør i BT Signaal, Trond Juvik, ble leder av Sørvest Bomvegselskap, mens tidligere viseadministrerende direktør i BT Signaal, Vidar Raa, ble leder av den kommersielle delen som beholdt navnet BT Signaal.
I 2018 skiftet Sørvest Bomvegselskap navn til Ferde AS. BT Signaal skiftet samme år navn til Skyttel AS.
Med seg i «skilsmisseoppgjøret» tok bompengeselskapet Ferde med seg alle bombrikkekundene som BT Signaal hadde før fusjonen. Som følge av bompengereformen og utstederforskriften som trådte i kraft 1. januar 2019, kunne derimot bompengeselskaper ikke lenger samtidig være brikkeutstedere. Ferde opprettet derfor en separat brikkeutsteder som fikk navnet Ferde – Brikkeutsteder (først Ferde – Bomringen i Bergen), før navnet ble endret til dagens Flyt. Flyt ble så solgt til forsikringsselskapet Gjensidige Forsikring ASA, ettersom Ferde ikke selv fikk lov til å eie en brikkeutsteder.
Både Ferde og Skyttel er fremdeles eid av Vestland, Rogaland og Agder fylkeskommuner.
Henger dere fortsatt med?
Så bra! Fordi nå kommer historien om Skyttel og datterselskapet SkyttelPASS.
Skyttel er et IKT selskap som leverer systemløsninger, driftstjenester og komplette kundesentertjenester innen betalingsformidling, innfordring og rapportering i transportsektoren. Blant Skyttel sine kunder er AutoPASS for ferje, FerryPay og Bastø Fosen Moss-Horten.
Etter nærmere 70 års fartstid og kompetanse innen bompengeverden, ønsket derimot ikke Skyttel å ta farvel med jobben som brikkeusteder. Siden Skyttel ikke lenger hadde rolle som bompengeselskap, kunne selskapet fritt opprette sin egen brikkeutsteder. SkyttelPASS ble født, og mottok raskt tillatelse til å utstede AutoPASS-godkjente bombrikker i hele Norge. I april 2021 ble SkyttelPASS-brikken lansert.
Med null kunder som utgangspunkt, er nykommeren på brikkemarkedet per desember 2023 å finne i over 170 000 kjøretøyer fra nord til sør, og tallet vokser jevnt og trutt.
Og hemmeligheten bak den raske veksten?
En administrerende direktør som i likhet med Fritz C. Rieber liker å tenke fremover.
SkyttelPASS-brikken har den minste størrelsen tilgjengelig på en brikke i Norge i dag. Ved bruk av mindre materialer til brikken ønsket SkyttelPASS å tilby sine kunder en mer miljøvennlig brikke, og ønsket samtidig en pen og stilren form på den. Foto: SkyttelPASS
En brikke for dine fremtidige veivalg
Fra Skyttel og SkyttelPASS sine kontorlokaler i Bergen er det fortsatt utsikt til Puddefjordsbroen. Med et skue som til daglig minner om hvorfor selskapet ble til, er administrerende direktør for begge selskapene også en som liker å ha en plan.
– Vi legger ikke nye broer og tunneler lenger, men vi legger stadig nye planer, smiler Vidar Raa.
– Gode og praktiske veier, broer og tunneler kan ikke tas for gitt. De skal bygges, men de skal også fungerer effektivt for bilistene som må betale for bompasseringene og ferjereisene. Dette krever gode teknologiske systemer som følger med tiden, men også god kundeservice og tilleggstjenester og fordeler som gjør hverdagen enklere for både privatpersoner og bedrifter.
Og med SkyttelPASS sitt slagord «Bombrikke gjort enkelt – for dine fremtidige veivalg», har både Skyttel og SkyttelPASS planer om at historien de neste 70 årene skal bli like spennende!
INNOVATIV: – Vår drivkraft er å kunne tenke ut og gjennomføre nye ting, sier Vidar Raa, administrerende direktør i Skyttel og SkyttelPASS. Foto: Skyttel
GLAD FOR HYGGELIGE KUNDER: Mens kundesenteret hos Skyttel/SkyttelPASS selv scorer blant landets beste uavhengig av bransje, er kundekonsulentene også glade for at de aller fleste kundene er hyggelige – og kanskje landets aller beste – i retur. Foto: Skyttel/SkyttelPASS
KNYTTER BÅND OVER BYEN
Puddefjordsbroen blir bygget av Bro- og Tunnelselskapet (dagens Skyttel), og ble åpnet til stor folkefest på broen i 1956. Broen ble umiddelbart til glede for både bilister, syklister og gående.
Alle foto: Bro- og Tunnelselskapet